Februar-bøker

I februar leste jeg overraskende lite, ser jeg nå. Og jeg har ikke tatt bilder av bøkene fordi den ene er tilbake på biblioteket, den andre er bortlånt til K og den tredje fikk vi i .PDF-format fordi bokhandelen på skolen hadde ikke klart å bestille den. SÅ DET.


(goodreads.com)

Tittel: The Spy Who Came in From the Cold Forfatter: John Le Carré
Utgitt: 2001 (første gang i 1963) Forlag: Scribner Antall sider: 224

Alec Leamas er en britisk spion som blir fanget i dobbeltspill til alle kanter. Hans egne forteller ham ikke alt og bruker ham som en brikke i spillet sitt, tyskerne bruker ham som en brikke i sitt spill og midt oppi alt dette, som egentlig høres litt spennende ut, klarer Le Carré å skrive en veldig lite interessant bok.

Denne skal egentlig ikke være med her for jeg har ikke lest den ferdig. Og det tror jeg heller ikke jeg kommer til å gjøre. Ever. The Spy Who Came in From the Cold er nemlig en av de kjedeligste bøkene jeg har vært borti. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ved flere anledninger har sovnet med den i hendene, og da har det ikke vært fordi jeg var sliten eller det var sent på kvelden. Jeg begynte å lese denne 18. februar, som er godt over en måned siden, og jeg er på side 90. Jeg leser egentlig innmari fort (prøver ikke å skryte av meg selv altså) men denne boken kommer jeg meg ikke gjennom. Håper den ikke dukker opp på eksamen.



Tittel
: Foundation Forfatter: Isaac Asimov
Utgitt: 2004 (første gang i 1951) Forlag: Spectra Antall sider: 256

Hari Seldon er en psykohistoriker som klarer å kalkulere – med en viss prosent usikkerhet – hvordan galaksens fremtid blir, og ut fra det grunnlegger han Foundation – en samling forskere og akademikere samlet på planeten Terminus i enden av galaksen. Denne boken tar for seg flere kapitler av Terminus’ historie, hvor The Foundation og dens forpaktere må holde Hari Seldons stø kurs, tross nærliggende barbarstater og andre kriser. Foundation er første bok av totalt fem i serien, i tillegg til to bøker som er basert på tiden før Foundation.

Denne boken ble lest fordi den er pensum i Science Fiction & Society, og jeg må si at jeg skjønner ikke hva alt oppstusset rundt Asimov handler om. Han blir jo regnet som gudfaren innen sci-fi, men jeg syntes handlingsforløpet var helt merkelig, språket ikke videre imponerende og alt i alt var det litt trasig å komme seg gjennom den. Grunnen til dette kan jo være at bokens flere deler ble postet som uavhengige historier i diverse sci-fi-blader og ikke originalt som sammensatte deler av en bok, men uansett: I was not entertained. Historien i seg selv virker derimot veldig spennende, så det kan faktisk hende at jeg leser de andre bøkene i serien bare for å se hvordan det går. 



Tittel
: Hapgood Forfatter: Tom Stoppard
Utgitt: 2008 (første gang i 1988) Forlag: Faber & Faber Antall sider: 96

Først og fremst: Dette er et skuespill som ligger på pensumlista i Literature & Nation. A) Jeg liker ikke å lese skuespill. B) Jeg synes spionhistorier er litt kjedelige. C) Jeg liker ikke å lese skuespill. Så det.

Som i alle “gode” spionhistorier handler Hapgood om dobbelagenter, “mistaken identities”, overvåking og skillet mellom det private og det offentlige. Dette stykket skal liksom være morsomt, parodisk og slapstick-preget, noe jeg egentlig ikke plukket opp i det hele tatt, så jeg håper det ikke kommer opp på eksamen (det er pensum i Literature & Nation). Det er sikkert gøy å se stykket da, slik det er ment at man skal oppleve et skuespill. Sikkert.


Som dere ser var ikke februar spesielt inspirerende på bokfronten. Jeg må si at det tok seg ganske greit opp i mars, da jeg endelig(?) la vekk The Spy Who Came in From the Cold og leste litt god sci-fi i stedet. Leser du mye?

This is the three only books I read during February. I still have not finished A Landing on the Sun (which is absolutely horrible) and I do not intend to either. Oh well, I have to because it might come up on my exam, but that’s not yet (I have another month or so). March was better reading-wise (luckily for me) as I got into some good science fiction and put away ASL (the already mentioned horror).

3 kommentarer
    1. Den første boken hadde jeg hørt om, men ikke de to siste. Dumt du ikke likte den i alle fall, for jeg vurderte å lese den ettersom at det er så mange som skryter av den i bokbloggersamfunnet. Menmen vi får se 🙂
      Ja, jeg leste nok en del i februar, og det ble 7 bøker. Husker ikke helt hva jeg leste, men det var i alle fall to-tre av bøkene i de tre musketerer. Føler de er litt ekstra spesielle ettersom at det er oldefar sine eksemplarer, og mange i familien har lest de videre 🙂
      – Siri

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg