She was the still point of the turning world

Jeg så filmen The Virgin Suicides i går, noe jeg virkelig ikke angrer på. Filmen ble utgitt i 1999 (2000 i Norge) og har blant annet Kirsten Dunst, Josh Hartnett og Kathleen Turner på rollelista, og i tillegg ble den regissert av Sofia Coppola, noe som burde tale for seg selv. The Virgin Suicides er en adaptasjon av romanen til Jeffrey Eugenides ved samme navn.

Som tittelen antyder er ikke dette en feelgood, koselig komedie – det er ikke tapet av jomfrudommen det insinueres om – og derfor bør man være litt oppe i tenårene for å se den, kanskje? Nå vet jeg ikke hvvor unge sjeler som forviller seg inn på bloggen min, men jeg vil ikke si dette er noe for 12-åringer. Så da er i alle fall det nevnt.

“A group of male friends become obsessed with a group of mysterious sisters who are sheltered by their strict, religious parents after one of them commits suicide” lyder beskrivelsen av filmen på IMDb.com, og det synes jeg er kort, godt og presist for å beskrive uten å avdekke for mye. Av ting som kan nevnes uten å gjøre dette om til en spoiler, kan jeg si at Kirsten Dunst som vanlig presterte feilfritt. Hun har et sånt carefree og avslappet vesen slik at hver rolle hun tar på seg er nettopp det – behagelig, uanstrengt og tvers gjennom troverdig. Det jeg ikke var klar over var at også Josh Hartnett figurerte i denne filmen, som hjerteknuseren Trip Fontaine. Tre ord: FOR ET HÅR! Anywho, disse to sammen gir et perfekt bilde av high school crush; intens, berusende og oppslukende.

Jeg kjenner nå i etterkant at jeg ble veldig berørt av denne filmen. Av karakterene, både de fem søstrene og guttene som iakttar dem. Av byen deres, av menneskene som bor der. Av selve fargen i filmen, som etter hvert trakk seg inn i hjertet mitt og fikk det til å sukke da rulleteksten viste seg. Jeg synes dere skal se denne filmen om dere ikke allerede har sett den, den er absolutt verdt en drøy halvannen time av livet deres.

6 kommentarer
    1. Jeg husker at jeg så filmen når jeg var omtrent (ironisk nok) 12-13 år, da den gikk tilfeldigvis på tv. Husker ikke annet enn at jeg syntes den var ganske creepy, og at vi alle (en gjeng 12-13 år gamle jenter) satt igjen med en følelse av at “det her, det var en BRA film!” Så kanskje jeg må se den igjen snart, sånn at jeg virkelig får med meg hele filmen :p

    2. Jeg har hørt en del både om filmen og boken. Mange som har anbefalt den, men jeg har verken lest eller sett filmen faktisk. Har følt at historien har virket tjaaa litt sær kanskje? Men får vel gi den en sjanse 🙂
      – Siri

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg