Reality-check: Treningshysteri

Det er mye pes rundt kropp og trening, er det ikke det? Thinspo, fitness og noe som grenser til ortoreksi for mange. Man-skal-ha-pupper-og-rumpe-men-også-itty-bitty-waist-og-minimale-lår-og-vaskebrettmage-innstilling. 


(whi)

Misforstå meg rett: Jeg synes det er fint. Jeg synes det er skikkelig fint, og jeg ønsker jeg kunne tatt på meg den lille shortsen jeg bruker på løpetrening uten å være redd for at lårene er for store. Uten å måtte konstant sjekke om den er på riktig plass så jeg ikke får lovehandles. Det hadde vært veldig fint å slippe å bekymre seg om slikt. Uten å konstant sitte og løfte låra fra bussetet slik at de ikke eser utover. Uten å konstant stramme magemusklene slik at innoverbulen ikke blir en aldri så liten utoverbul når jeg bøyer meg.

Dette er åpenbar dumskap. Jeg mener, jeg er tynn. Jeg bruker str. 34/36, XS og S, M hvis jeg vil ha oversized. Det sier sitt, gjør det ikke? Ja, det blir utoverbul på magen når jeg bøyer meg, men hvis den hadde vært helt flat når jeg bøyer meg hadde jeg ikke klart å rette meg opp; lårene mine blir bredere når jeg sitter, men det er helt normalt – hadde de ikke blitt bredere hadde jeg ikke hatt noe særlig av lårmuskler å skryte av; jeg får lovehandles når jeg bruker tights og shorts der strikken strammer, men det hadde vært trist å ikke hatt hofter, også. Jeg er tross alt kvinne nå, og jeg liiiker former. Jeg liker å ha på meg bodycon-kjole og se den gå inn og ut på de rette stedene, og jeg liker spesielt godt at kroppen min er så fin at den fremdeles gjør hodet til mannedyret mitt tomt noen ganger. Jeg er nemlig glad i kroppen min og ville egentlig ikke sett annerledes ut.


(whi)

Hadde bare ikke tjukkedagene eksistert. Lotte skrev om det i går: Du vet, de dagene du er merkelig pløsete i ansiktet, alt av klær virker for trangt og speilbildet er plutselig 10 ganger bredere enn da du la deg kvelden før. Det har vært og kommer sikkert flere dager der jeg har sett meg i speilet og sukket. Tatt på meg en komfortabel tights og oversized genser som når meg til midt på låret. Den skjuler alt, så slipper jeg å se. For det er først og fremst meg jeg gjemmer meg for. Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om hva andre synes – jeg kan høre at jeg ser bra ut fra ti personer på en dag og likevel synes jeg ser fæl ut. Det er jo helt klart noe mentalt som er i ulage, men heldigvis går det lengre og lengre tid mellom tjukkedagene. Mest på grunn av at jeg har begynt å trene regelmessig, tror jeg, for det får meg til å føle meg opplagt og sunn og det hjelper virkelig på selvbildet.

Treningen, ja. Jeg liker å tro at jeg har et sunt forhold til trening. Jeg gjør det for å opprettholde den kroppen jeg har i dag, slik at når jeg en dag er blitt gammel (i alle fall en god del eldre enn jeg er nå) og takker den yngre meg for at jeg la et slikt grunnlag. Jeg gjør det for å slippe å måtte puste med hjelp når jeg blir eldre, for astmaen min er betydelig nå, i en alder av tjue. Jeg gjør det for å slippe ryggproblemer senere, siden jeg mest sannsynlig kommer til å bruke mye av tiden min foran en datamaskin eller i alle fall ved en pult når jeg en dag blir ferdigutdannet som lærer.

Men nå har jeg skaffet meg treningsdagbok, en notatbok der jeg noterer treningen min og – damdadamdaaa – mål. Mest av nysgjerrighet tok jeg en runde med målebåndet den første mars for å sjekke om treningen hadde gjort noen synlige endringer på kroppen min. Dette kan jo bli litt farlig, men med tanke på “dette er åpenbar dumskap”-avsnittet så er jeg jo ganske realistisk av meg. Men jeg skal prøve å holde meg selv litt under oppsyn, for jeg gidder ikke å bli opphengt i kalorier og karbohydrater og LCHF og det tullet der – er nok litt for glad i mat til det!


(whi)

Jeg mener ikke at overvektige ikke skal trene for å gå ned i vekt, men jeg tror enkelte må endre litt på grunnen til at de trener. Tren for å være sunn, ikke for å endre på utseendet ditt. Sistnevnte mistenker jeg for å bare fortsette og fortsette i det uendelige til du står der på tredemølla i timesvis hver dag selv om du ikke spiser nok til å være en hamster og selv om beina står ut i hytt og pine på steder der beina virkelig ikke skal synes. Det er viktig å ta en liten runde med seg selv noen ganger, for å sjekke etter faresignal eller bare finne ut hvorfor man gjør noe. Dette gjelder ikke bare trening, men det er ganske viktig på det punktet.

Hvorfor trener du?

4 kommentarer
    1. Jeg trener for å stramme opp kroppen (og for å gå ned i vekt) og for å forebygge ryggnakkeskulder-slitasje som vi sliter mye med i min familie.

    2. Kunne ikke vært mer enig i det du nettop skrev! Føler at 2013 starta med at over halvparten av facebookfeeden var fitinspo, hvor mye folk hadde trent og hvor sunt dem spiser. Jeg må innrømme at jeg har hatt mine dager hvor jeg har blitt provosert, de dagene hvor jeg ler av det og de dagene jeg gråter av det. Gråter av det fordi jeg selv skaper et image i hodet mitt om de kroppsdelene som “ikke er perfekte”. Trene skal du gjøre for å holde kroppen i gang, gi kroppen et overskudd. Og trener du mer, orker du mer. Statistisk sett lever man lenger om man trener for å holde kroppen i gang. Og det at 2013 starta som mange andre år, betyr ikke at det fortsatte som de forige åra, neida.. det bare fortsatte og ble bare enda værre!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg