Blogging er ganske spesielt, i alle fall for meg. 

Det er noen jenter i “bloggesfæren” som jeg ser på som venner. Som personer jeg kan fortelle alt til, og de vil forstå, kanskje i større grad enn de som er venner “på ordentlig”. Det er jo litt rart, at man føler en connection til personer man aldri har møtt, men når man er som for eksempel  Bianca Emilia og er så rå og åpen kan man kanskje ikke stå uberørt igjen. I alle fall ikke når man på noen felt virker som om man har funnet tvillingsjelen sin.

(whi)

Jeg har jo publisert noen eksponeringer selv (har dog blitt ganske rosablogger nå…), og da er det spesielt én som jeg føler har støttet meg, om man kan bruke det ordet om å få kommentarer på en blogg, nemlig Jeanette. Og så Emilie, forresten. Heck, en gang i tiden drev jo Supermarie og kommenterte på hjertesmerteinnleggene mine!

Det er på en måte for dere jeg blogger, samtidig som det er for meg. Fordi jeg vil dele med dere, vennene mine, og flere av dere har stått sammen med meg i flere år. Dere skal vite at dere betyr mye for meg, og at jeg blir veldig glad hver gang jeg ser navnet deres bak en kommentar.

Noen ganger sitter jeg og lurer på hvordan det hadde vært å møte noen av dere, om vi hadde gått så bra overens som jeg tror. Vi vet jo ganske mye om hverandre, kanskje det hadde blitt som å møte en gammel venn?

(whi)