“Det e mang tå oss” (dialekt ♥) har i løpet av denne uka blitt mitt nye standardsitat. Når man jobber på et overnattingssted er det nemlig mange slags mennesker man støter på, men ofte trenger man ikke se lenger enn til den fremmede personen i kinosetet ved siden av for å finne noen som er, tja, hva skal man si – litt annerledes.
Hun i nabosetet i kinosalen var harmløs. Stirret kanskje litt mye på meg og mannedyret, fikk angstanfall av traileren til Kon Tiki (jeg tuller ikke) og lo på heeelt feil steder under filmen (Ted, for den som lurer). Så har vi andre mennesker, annerledes de óg, men på en veldig negativ måte. Mennesker som ikke er mottakelige for innspill fra andre, som skal ha det på sin måte og som hverken en 21-åring eller en 32-åring eller en 50-60-åring (jeg vet ikke hvor gammel sjefen min er) klarer å ha en voksen, fornuftig samtale med. Enkelte mennesker… Ja, vi ble litt rådville.
Det hele utspilte seg som en episode av Hotel Cæsar. Merkelig paranoid kvinnemenneske sjekker inn i andre etasje. Kortet hennes fungerer ikke. Situasjonen tilspisser seg… Jeg skal ikke beskrive episoden i detaljer, men man kan si at hverken jeg, 32-åringen eller vår felles sjef (godt voksen) har vært borti noe lignende.
At en godt voksen kan oppføre seg så barnslig, usaklig og ufølsomt er for meg hinsides all fornuft. Nå var det riktig nok noe psykisk i veien (denne slutningen trakk jeg alene på tirsdag etter kun en telefonsamtale), men det er ingen unnskyldning for den hysteriske situasjonen som tok sted i torsdag formiddag. Etter gjenfortelling til foreldre, kjæreste og svoger kommer historien for meg som mer og mer utrolig. Ikke utrolig på den positive måten, for all del nei, her mener jeg at jeg ikke trodde det var mulig at slikt faktisk forekommer.
Som nevnt var det noe psykisk som ikke var helt i orden. Likevel virket vedkommende som om hun var såpass til stede i den virkelige verden til at hun skjønte hvilken måte man burde oppføre seg på, og da kan man ikke si at hun kunne bruke sin mentale tilstand som unnskyldning for sin forferdelige oppførsel. Gi meg hundre ekle gutter på byen i stedet for den dama der; de har i alle fall en smule forståelse for hvordan ting fungerer i den virkelige verden (selv om det tar litt tid for dem å få det inn)!
Nei. Jeg rister på hodet gang på gang. “Ho der kjæm æ aldri te å gløm” har jeg sagt Gud vet hvor mange ganger. Gud ja, han var også innblandet, skjønner du. At til og med et troende menneske oppfører seg så ubarmhjertig som den kvinnen der gjorde i går… Nei. Hodet ristes for hundrede gang.
