Junisøndag

SOUNDTRACK: Paramore - Renegade

Søndag igjen, da. Denne uka har vært den første i sommerferien 2012, og det har virkelig vært ferie. Jeg føler ikke at jeg har gjort en dritt, men det har jeg jo egentlig. På mandag kjøpte jeg og mannedyret barbord og -stoler, TV, håndklestige, bla bla bla. Vi var også og så på TV-benk men så fikk vi ikke plass i bilen. Vi hadde nok ikke fått plass til den i leiligheten heller siden den var 2 meter lang, så da var det vel kanskje like greit. Anywhoo, gikk også til innkjøp av noe annet da jeg bare skulle være med Mille en tur ned i byen på tirsdag:

Viser såklart frem de nye babyene i eget innlegg, men det får komme senere, for de ligger i leiligheten til mannedyret for øyeblikket og jeg skal ikke dit igjen før tirsdag. -Okåda, sier dere, - we'll wait.

Og sånn ellers var jeg på eksamensfest på onsdag med fine psykologibarn fra mitt første år på universitetet, og det var gøøøy. Som alltid er det douches på byen, og det var ikke langt unna at jeg faktisk slo til en superdust på dansegulvet. Jeg blir veldig aggressiv når folk dytter til meg (les: når de dytter til meg med vilje) og når han gjentatte ganger "tilfeldigvis" dultet borti meg og venninnene mine for å prøve seg... Jeg ga han blikket, for å si det sånn. Og her kommer det beste: Plutselig kjente jeg et par hender som kom bakfra og smøg seg rundt hoftene mine. Jeg snudde meg, og der var selveste mr. Douche! 
- Seriøst? sa jeg drithøyt og hevet brynene så langt de kan heves. Han smilte som en annen tosk og gjorde en beklagende gest med hendene. Det var da jeg snudde meg og gikk.

Så var det en annen fyr da, som jeg ikke skal kalle douche for han virket ganske trivelig. Danset litt alene en stund (det er klin UMULIG å holde sammen på byen!) og så kom det en ganske høy gutt/mann (veldig dårlig på å anslå alder) bort til meg. Greit nok, let's dance. Han la hendene på rumpa mi gjentatte ganger, men jeg flyttet dem opp til livet jeg, og han tok da hintet. Så kom et rolig parti i sangen, og fyren tar rundt meg (nå virket det som om han var en halvmeter høyere enn meg, så dere kan jo se for dere hvor teit det så ut) og tviholder som om det var år siden han hadde nærkontakt med et annet menneske. Jeg klarte faktisk ikke å bevege armene. AWKWARD, var ordet som dukket opp i hodet mitt og som en eller annen glatt ting ålte jeg meg ut av grepet hans og bokstavelig talt løp bort fra dansegulvet. Heldigvis fant jeg vennene mine og så ikke mer til Klemmeren. Phew!

Torsdag, fredag og lørdag ble brukt på sommerlige aktiviteter, siden sola for én gangs skyld kikket frem. Og så har jeg jobbet. Og så glemte jeg helt bort bloggen, men det er mest fordi jeg knapt har vært hjemme og jeg liker ikke å blogge via mobil eller mannedyrets PC. Så det så. Satser på at uka som kommer blir bedre, og hvis ikke... Vel, det er jo ikke akkurat verdens undergang.

Har dere hatt en fin helg, pusekatter? :-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



JULIE BETTINA

I blog about what I see, hear and wear, about the books I read and the food I make. Oh, and I'm really a mermaid.

Contact: juliebseggen@gmail.com

Follow

Sunnfornuft

2017 Reading Challenge

Julie Bettina has read 5 books toward her goal of 60 books.
hide

Kategorier

hits